Nedtelling

Nedtelling til neste års første tur i gang. 9. april setter vi kursen mot Villa Serena.  Det blir bare oss to den gangen.
Årets andre tur er også planlagt og forsåvidt i boks. Endatil blogget om.

Men så lenge får vi bare kose oss etter  beste evne i Timoteiveien 8.
Vi har pyntet ute;

Med greiner fra en skog på Buøy.  Det ble bra resultat selv om det i grunnen var rester fra juletreet inne. 

Vi ønsker alle våre lesere GOD JUL!  

Oppholdet går mot slutten

Tre uker går fort.  
For noen går det for fort, for andre går det for seint.  

Jeg synes at jeg godt kunne vært her lenger, men helst ville jeg hatt Sofie med meg.  Sofie, som er alene hjemme ville nok også helst vært her, men når det er umulig så er det umulig. 

Værmessig har det vært både og. Mye regn og mye sol. Både september og oktober kan være skiftende så langt øst i middelhavet. 

En dag regnet det såpass at veien nok heller kunne kalles elv. 

Benken under gapahuken har ikke fått puter på seg i høst. Kun en eneste solstol  har kommet ut. Grillen har ikke vært tent og antall måltid inntatt utendørs kan telles på en hånd. 

Men, måltider har det blitt. Bl.annet en tur i lag med Geir, Anne Marie og Knut til Savelletri for sjømat. 

Sjelden eller aldri får vi sjømat på denne måten i Norge. Her er alt rått.
Blåskjell, hjerteskjell, reker, kreps, blekksprut, alt dandert på en seng av is.

Deretter  fritert sjømat. 
Småfisk av forskjellig art, reker og blekksprut. 

Den siste servert på skiferplate. 

Problemet er mengden og magemål. Det er nesten umulig å få spist alt. 



Ellers har jeg fått beskåret endel trær. Bl. annet to mandeltrær som står på sørsiden av huset. 

Noen trær i bakhagen har dødd. De har ikke tålt storbrannen i fjor sommer. Det ble ved av de også. 
Nå har jeg nok ved til å fyre i Stufa Norvegese neste år også. 

Ikke at det er nødvendig for varmens skyld, men det er nødvendig for kosen. 

Vi er så heldige at Geir må kjøre hjem bilen for EU-kontroll og dermed får vi transportert olje hjem. Oljemøllen i nabolaget ble besøkt og nødvendig kvantum innkjøpt. Her sto utstyret rengjort og klar til årets innhøsting. 

 Det skal visstnok bli bedre kvalitet på oljen som knuses på gamlemåten.


















Etter knusing blir massen plassert på matter og lagt til hydraulisk pressing.
Allerede før trykk blir satt på, begynner oljen å renne.

Hos denne Frantoio stod det fem slike store presser.

Dette blir førsteklasses olje som nok faller i smak både hos oss og hos de som får en oljeflaske som en liten "pensieri".

Men nå er det slutt. Alle ting som skal inn er stort sett inne. Det eneste som mangler er utebord og -stoler. De fikk den siste olje i dag og må tørke til i morgen før de er håndterbare.

Jeg vet om ei som gleder seg til jeg kommer hjem, sent tirsdag kveld.

Nu siste reis meg forestår.....

I alle fall for i år. 
Å ha hus og hytte betyr at det må taes vare på. Ikke minst må vinteren forberedes slik at eiendommen ikke forringes av kulde, regn og i noen tilfeller, frost og snø.

På dette området er det ikke forskjell på å ha en eiendom i Italia, Spania, Ogna eller Gol. 
  
Når det gjelder Villa Serena er det uteområdet som krever mest. Vanningsanlegg både kan og bør fjernes. Vinteren så langt øst i Middelhavet kan by på værmessige utfordringer. Frost kan forekomme og da kan vanningsanlegg bli ødelagt. Å ha planter i potter og kar om sommeren krever vanning så hvis vi ikke er der, er automatisk vanning helt avgjørende.  Og det har virket. Canna'ene har hatt det bra. 

Men de er avblomstret nå.

Vi har et par eksemplar av arten hjemme i Norge også. Kjøpte de på billigsalg i Hillevåg. Kanskje blomstrer de neste år. Den som lever og har helsen får se. 

De planter som ikke har fått "kunstig" vanning har nøyd med det som har kommet naturlig. Og ut fra resultatet har det kommet rikelig. 

Vi har plantet et par wisteria (blåregn) for flere år siden. De har blomstret villig i store mengder. De er også avblomstret forlengst. Men de tror at gresset er grønnere på andre siden, eller at om de sender ut rennninger, så blir det bra til slutt. 
I dette tilfellet tar de feil. Renningene blir kuttet i lag med alle andre skudd på utflukt. 

Det hjelper ikke at de tror at bare de kommer inn i huset er alle sorger slukket.  

Det blir mye beskjæring i løpet av oppholdet i høst. 

Det har vært væromslag. Forrige uke var det over tretti grader. Denne uken har det ikke vært over tjue.  Mye vind, rett og slett utrivelig. Fredag ventes bedre forhold med lite vind og 25 grader.  Det blir sannsynligvis fint nok til å sitte ute og spise bacalao i lag med venner.

Planlegging til fest

Neste år, i august fyller jeg 70, hvis jeg lever. Hvis ikke går planene rett i vasken. Forsåvidt alle andre planer også.

Jeg går for å være i live.  Jeg planlegger også å ha såpass god helse at dagen skal feires.  Planleggingen har begynt og det er helt nødvendig. Nødvendig fordi feiringen skal skje i Italia og siden deltakerne er mine barn, svigersønner og mine barnebarn.

Vi har ingen mulighet til å huse alle sammen så andre alternativer var helt nødvendig.  Lucas som da er  er tolv og Anna som har blitt fem gjør at basseng er høyt prioritert.
Løsningen ble en B&B som ligger kun tre hundre meter fra vårt hus, tenkte jeg.

På booking.com fant vi det og bestilte. I betalingprosessen kom det melding om at kortet ikke var gyldig!  Et annet kort ble registrert og bookingen gikk igjennom. Bekreftelse kom på mail umiddelbart. For å være helt sikker forsøkte jeg enda en bestilling, men da var huset utleid. Det bekreftet igrunnen bare at alt var ok.

Neste dag kom det ny melding fra Booking.com om at min bestilling var kansellert. Ingen grunn var angitt. Mailer ble sendt til Booking.com og til utleiefirmaet som holdt til i Frankrike. Ingen respons. Det vil si, det kom respons fra Booking.com med beklagelse etter noen uker.

Jeg våget ikke vente lenger og begynte å lete etter et annet sted. Heldigvis fant jeg et ledig sted med stor nok kapasitet innen gåavstand. Heiv meg rundt og bestilte. Det gikk i boks.
Delbetaling ble trukket av kredittkortet og kontaktinformasjon til utleier fikk jeg også. 

Jeg har tross alt vært heldig. For å få rimeligste flybilletter bør reiser foretas på tirsdag eller torsdag. B&B ble bestilt med akkurat det in mente.
Utleier kontaktet meg for å ønske oss velkomne og fortelle hvor nøkkel kunne hentes. Hun kunne da fortelle at bookingselskapet hadde fått feil opplysninger fra henne. Det skulle nemlig kun kunne leies fra lørdag til lørdag.  Men min bestilling var allerede foretatt og bekreftet så den kunne og ville de ikke gjøre noe med. Så nå er Trullo Mandorlo overnattingsted for de fleste av mine gjester.

Flybilletter ble ordnet via Lufthansa.  Jeg sjekket flere noen uker, men prisene gikk ikke nedover når Finn.no ble konsultert. På Lufthansa's egne sider sto det at det var få billigbilletter tilbake. Så jeg slo til og bestilte både fly og leiebil. Nå kan jeg lene meg tilbake og vite at turen er i boks på alle måter.

Nå drar Silje, Lisa, Tom, Lucas, Anna og Maren fra Stavanger kl 09. Via Oslo, der Anja og Borger slutter seg til reisefølget som drar via München og lander i Bari kl. 17.00.

Trullo Mandorlo kjenner jeg litt til fra før. Eiendommen var til salgs i 2010, noe vi oppdaget når vi hadde norgesbesøk og gikk tur forbi. Vi var bortom og kikket både ute og inne (naboen hadde nøkkel) Prisen var da € 140.000. Det har skjedd store forandringer som har kostet store summer siden den tid.

Lucas

Ja, jeg er klar over at dette er en blogg om vårt liv i Italia. Og ja, jeg er klar over at dette innlegget ikke bare handler om vårt liv i Villa Serena.
Sofie og jeg har tilsammen seks barn, alle jenter. Vi har også tilsammen seks barnebarn, fem jenter og en gutt. 
Hannah, Sarah, Lucas, Maja, Anna og Maren. Dette skal handle mest om Lucas, nå elleve år. 

1) Hans første besøk i Villa Serena var i 2009.


Første gang i lag med Mamma Lisa, tante Anja og tante Silje.  
Det ble en uforglemmelig opplevelse for alle parter (tror jeg)
Vi hadde bassenget klart, noe som falt i god jord (eller godt vann).




2) Året etter (Mai 2010) var han tilbake, denne gang i lage med tante Silje.
Det kunne merkes at han ble eldre. Humoren var mer utviklet og gleden ved å være i lag med oss var større.



Men fortsatt var gleden med vann stor. 


Nå ble han også introdusert for våre venner, i alle fall på et høyere nivå enn før.

Det var stor glede for alle parter.


Det ble også tid til å dra på zoosafari i Fasano. Suksess. 

3) I  august 2011 var han tilbake igjen. For tredje gang.  Denne gang i lag med Arne og Hilde. Når han ble hentet på flyplassen i Brindisi ble han ønsket velkommen til Italia. Men responsen var at dette ikke var Italia. Når vi kjørte inn porten til Villa Serena utbrøt han "nå er vi i Talia"

Vann var fortsatt facinerende.

På vei til flyplassen etter oppholdet kom denne uttalelsen; "lite regn og mye sol, det betyr frihet".

4) 2012 ble Lucas (halv)bror til Malin. 

Men han fikk allikevel sin årlige tur til Villa Serena i juni i lag med mamma Lisa. 


Nytt basseng og nye muligheter er vel en rett betegnelse. 

Teknisk interesse har begynt å utvikle seg. 
Morfar og Sofie må jo ha vann. 

Og når det ikke er vann, må det kjøpes fra tankbil. Det er en spesiell opplevelse for en  femåring. Det samme er drageflyging med Franco.

5)


I august 2013 fikk vi alle, inklusiv Lucas, tante Silje og Tom oppleve italiensk bryllup selv om de ankom sent til feiringen ble det mulig med litt dansing og god mat.    

Det ble selvsagt tid til bading. Mye bading, både i basseng og hav.





Selvsagt måtte Pasquale og Vita besøkes. De har jo både griser, høner og kaniner. 
Da er det trygt å ha en hånd å holde i.

6) 2014 kom Lucas i lag med mamma Lisa i slutten av juni.  Det gikk ikke mange minuttene før badebuksa var på og bassenget tatt i bruk. 

Besøk og utprøving av strendene ved det joniske hav ble det også tid til.




Og plutselig dukket han opp fra en flytteeske, nyklippet. 










7) I 2015 kom han i lag med tante Silje, Tom og lille Anna.

Lucas tok ansvar for "stufa norvegese" om kveldene. Det er viktig med kos. 
Anna var mer opptatt av å få i seg nok aprikoser.





8)  Juni 2016
Igjen i lag med Anna, Silje og Tom.

Anna må instrueres om hvordan slike leker brukes. 


Renhold er også en kjekk oppgave for de yngste.

Så var det slutt. I 2017 fikk vi beskjed om at nå var det nok, han gadd ikke Italia mer. 

Det var forsåvidt ok. På grunn av Sofies helseproblemer kunne heller ikke besøk prioriteres. Men allerede året etter angret han.  Men for oss var det for sent. Helseproblemene (transplantasjonskø) er ikke løst og dermed var besøk utelukket. Noe han ikke var særlig glad for.

Løsningen ble at han og jeg tok en tur til London i lag. Bare noen få dager, fra 28. juni til 3. juli.  Midt i blinken for en vitebegjærlig 11-åring som er lett å omgås. 
Vi bodde på et billighotell i nærheten av Earl's Court. Forsåvidt ok, men prisen gjenspeilte kvaliteten.  Det var hans første besøk i London, for min del har jeg ikke oversikt over hvor mange ganger jeg har vært der.  Men det er minst 10-12 år siden sist. Før avreise var jeg innom fastlegen for å få sterke smertestillende. Skiveprolaps og byvandring kunne bli en utfordring tenkte jeg. Det ble ikke bruk for mer enn en selv om vi klokket inn over 65 kilometer i løpet av fem dager.  
Hotellet var uten frokost så det ble andre løsninger. 
Bl. annet doughnuts på Leicester Square før turen selvsagt gikk til Hamley's. Sparepenger måtte brukes på noe nyttig!

London Eye var selvsagt på programmet. Jeg har prøvd å ta det før, men da var det stengt for vedlikehold.  Denne gangen var det åpent og ved å betale litt ekstra kom vi i en kø som gikk såpass mye hurtigere enn den vanlige at vi så samme personer i køen når vi var ferdige som når vi passerte dem i vår kø. 











Siden vi allikevel var i nærheten måtte vi få med oss London Aquarium samme dag. Igjen, suksess for Lucas.  
Det ble mye "morfar, morfar; sjååååå.


Fish and chips ble en ny opplevelse for ham. Som så mange barn nå for tiden (og sikkert før også) er fisk ikke det barna liker best. Men dette falt i smak selv om porsjonen var stor. 




Madame Tussauds sto selvsagt på programmet. Mye folk og lange køer. Det er vanskelig å si hvilken figur som var mest populær, men Jackson var nok i øvre sjiktet.  

Showet i 3D på slutten var nok allikevel høydepunktet. 


Som sagt, travle dager og mye å se. Men til slutt ble vi enige om at en severdighet pr dag var nok. Vi måtte rett og slett tilbake til hotellet for en hvil midt på dagen. 
Det var lett å finne fram til hotellet og etterhvert ble han så trygg at han spurte om han kunne få gå alene til M&S food store og snope helt alene. Selvsagt kunne han det og han spurtet avgårde. Det ble etterhvert noe som måtte gjøres minst en gang pr dag. 
Plutselig av det slutt og vi måtte dra hjem. Heathrow har mye å bruke penger på og opptelling av restbeløp resulterte i enda mer shopping. 

Vi hadde en kjekk tur i lag. Dyrt, ja selvsagt. London er ikke et billig reisemål og attraksjonene koster kanskje mer enn de smaker. Det hadde kostet mindre å få ham til Italia i lag med to-tre andre. 

Men det var verdt hvert pund.  

Dyreliv

Vi har et yrende dyreliv på matrikkelen. Våre favoritter er firfisler som piler omkring. 
De og jeg har en ting felles, vi liker musikk.  
I fjor høst kalket jeg muren ute på veien. Da hang en bluetooth høyttaler i beltet og det ble spilt Status Quo. Da kom det en firfisle og stilte seg opp på muren. Den var tydelig fasinert av musikken for så lenge jeg spilte satt den helt i ro. Når kalkkosten kom i nærheten løftet den bare det benet som var i veien. Når musikken sluttet og jeg var ferdig stakk den avgårde. 
I dag opplevde jeg det samme.  Muren ble kalket, musikk i beltet og en liten firfisle oppå muren.  

Så byttet jeg til Status Quo. Den lille firfislen beveget seg litt lenger vekk og jeg oppdaget en noe større firfisle som kom inn fra den andre kanten. Den ble sittende ganske nær, mens den lille var et par meter borte. 

Begge ble sittende til jobben var gjort og musikken avskrudd. Da stakk begge avgårde til hver sin kant. 

Bildene er tatt med vanlig kamera på ca 20 cm avstand. 

Hagebilder

Vi har vært nervøse for hva brannen i fjor gjorde med planter, busker og trær. 
Laurbærbusken stod med svarte greiner og var helt livløs. Trodde vi. Det var bare å klippe den ned og da oppdaget jeg at det begynte å spire igjen. Nå har den allerede strukket seg over en halvmeter. 

Moreller ble det ikke så mye av. En del grener var døde og måtte fjernes. Ikke at det gjør så mye, det er flere igjen.  Smaken er upåklagelig og noe har allerede blitt spist som syltetøy.

Fioroni blir kanskje modne før vi drar hjem. 

Fioroni er en type fiken der treet bærer to avlinger i året. De som kommer nå kan bli digre, opp til ett hekto hver. De som kommer om høsten er mer normal størrelse. 

Det kommer også en del ville blomster på matrikkelen.  Både liljer;

og valmuer