tirsdag 11. juli 2017

Slutt igjen

Så er det over for denne gangen også.  Det har vært kjekt for Sofie å endelig kunne komme tilbake til Villa Serena, selv om grunnen til muligheten kunne vært kjekkere.

Men, nå er engang livet slik at vi ikke vet hva som skjer framover. Heldigvis.

Men uansett, vi har hatt noen herlige dager her i vårt paradis. Vi har hatt mulighet til å spise og drikke godt, både på plasser vi er godt kjent og på nye spisesteder som har overrasket veldig positivt.  Fra den enkleste pizza hos La Capricciosa i Ceglie Messapica



til Relais Masseria Sant'Elia ute på landet i Martina Franca.
Vi har brukt dette oppholdet til mer utespising enn vi har gjort noen gang tidligere. Sofie har gledet seg ekstra til denne turen, nettopp på grunn av maten i Puglia. Jeg er fullstendig klar over at alle regioner i Italia påstår at akkurat de har den beste maten. Forskjellen er bare at her er det ikke en påstand, det er noe vi vet. 

Vi kom for sent til å få smakt egne moreller. Vi nådde akkurat å plukke den siste aprikos fra eget tre.
Vi ble akkurat lenge nok til å få se at Canna'en blomstret.

Men hver dag kunne vi beundre nye blomster på kapersbuskene.



Noen få dager har temperaturen vært så lav at det har vært mulig å arbeide ute. I alle fall hvis man startet tidlig om morgenen.

Nå er det bare å glede seg til neste gang. Går alt etter planen skal Livar nedover igjen i september. Men planer kan bli forandret på kort varsel.  Sofie kan jo få en etterlengtet telefon om at en donor er tilgjengelig. Da forandres alle planer på et øyeblikk og det blir full konsentrasjon om å få henne frisk igjen.

Så gjenstår å takke. Takk til Terje som hentet oss på flyplassen, takk til Geir som leverer oss tilbake til flyplassen. Takk for gode stunder i lag rundt matbord og for godt drøs. Takk til Hadi som hjalp med slåtten.
Og takk til alle våre italienske venner som tar så godt vare på oss. Uten dem ville oppholdet ikke vært så kjekt som det har vært.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv

Følgere