Heime alaina

Sofie har forlatt meg igjen. Det er ganske forståelig.

18. mai ble hun mormor for tredje gang.

Men før hun dro fikk jeg tid til å hente stige og motorsag. En tuja framfor huset hadde greiner som bredte seg utover og skygget for et lite morelltre og et plommetre.

Etter felling ble alt så mye bedre. Nå kan vi se om det kommer folk uten å måtte gå nesten bort til porten. Mye lysere og triveligere.

Men det ble mye som måtte ryddes etterpå. Noe blir ved, men mesteparten måtte på bålet.

Allerede  tirsdag var bålet i gang. Jeg måtte avgårde og kjøpe noen liter med diesel for å få startet brenningen, men når det først ble fyr gikk det greit. Men av og til ble det veldig mye røyk.

I løpet av dagen forsvant alt som var så smått at det ikke kunne havne i vedstabelen.

Hønene måtte evakueres, noe de trivdes med.







Og vedstabelen har økt litt.

Forresten, el-gjerdet som skulle holde hunder, katter, rever og andre rovdyr unna har sluttet å fungere. Dermed måtte nytt utstyr innkjøpes. Det bød på problemer.  Når det skulle betales via nettet måtte jeg bruke Paypal. Og der er jeg registrert med norsk adresse. Firmaet ga beskjed om at de ikke kunne sende til Norge og kansellerte bestillingen. Det ble endel skriving att og fram men det ser ut som om det er mulig at det ankommer relativt snart. Det er i alle fall avsendt.

Det som var mindre kjekt var at det ikke lenger var noe som kunne holde dyr ute. Onsdag kom det inn en løshund som det krevde innsats for å bli av med. Men det gikk til slutt og han kommer aldri igjen.

På sørsiden av eiendommen vår ligger en tomt på ca 4 mål. Eieren bor ca 7-8 mil herfra og kommer for å se til tomten noen ganger i løpet av sommeren. I og med at en vår venn Suleyman trenger jobb og Leonardo trengte noen til å harve tomten fikk jeg koblet disse sammen når eieren endelig dukket opp. Til begges glede.

Nå har det blitt tid for moreller. To av trærne har fått hard medfart når trær som stod ved siden av ble felt/beskåret. Men det gjør ingen ting, vi har mye igjen. Fire trær bugner av moden frukt. Problemet er bare at vi ikke vet hva vi skal gjøre med alt. En liten tur før frokost på torsdag viser med all tydelighet at vi har nok.

Tre kilo plukket nesten uten å bevege seg. 

Uten at det ser mindre ut på treet etterpå.

Småarbeid

Parkeringsplassen til APE'n er nå  ferdig.  Og det er bra. Gamle sementblokker både rundt kanten og oppi ble først lagt. Deretter fikk APEN'n transportere grusen som ble lagt som et lag øverst. Jeg tenkte at det ville fungere bra, men det gjorde det ikke. Når bilen ble kjørt inn på plassen, sank den ned i grusen. Løsningen ble først å fjerne noe grus, legge et metallnett, tilbake med grusen før en tynn blanding av intonaco (kalk og sementblanding som brukes til puss) ble tømt utover og stampet godt  der bilen skal stå.  Etter to dager med tørking fungerte alt som etter planen.

Forøvrig kjekt å kjøre for å hente grus. Ca 4 kilometer fra oss er det steinknuseri og der møtte jeg opp på kontoret for å handle. Etterhvert forsto jeg at grusen måtte hentes fra en silo. Bakket inn og åpnet slusen. Tre ganger måtte jeg avgårde før det var nok. Hver gang lastet jeg mellom 150 og 200 kilo. Det kom på ca 10 kroner pr lass.
Litt spesielt å kjøre APE'n opp på vekta etter de store lastebilene...
Det gikk ganske så potle hjemover. Tre små bakker måtte forseres og da måtte første gear brukes.

Mens intonaco størknet  ble det funnet fram maling, kost og rulle.

Dermed ble APE'n grønn.

Til slutt ble den parkert der den skal stå når det er sommer og den ikke er ute på tur med en av oss.

Det som ikke er så bra er huset. Vi har oppdaget at pussen har løsnet i overgangen fra grunnmur til hus på baksiden mot vest og nord. Det lyder hult når vi banker og det liker vi ikke.

Innbruddsøksen ble tatt i bruk og der viste seg at det var relativt mye som lød som hulrom. Vår nabo Suleyman trodde at det kanskje var lekkasjer i vannrøyr, når det ble pikket litt grundigere så jeg at det ikke var fukt. Det var så tørt at det støvet innenfor pusslaget.  Kanskje bare elde, det hender med de beste av oss.
Heldigvis betyr det bare ny pussing av grunnmur. Marco, mureren som laget gapahuken er engasjert og vil gjøre jobben så snart han får tid.

Søndag blir jeg gressenkemann for to-tre uker. Sofie drar til Oslo for å se sitt nyfødte barnebarn. Jeg foreslo at jeg kunne sylte moreller i hennes fravær. Det ble nedstemt, vi har visst nok syltetøy fra tidligere år. Jeg får se om jeg er lydig eller ei.  Venner er allerede invitert til å hjelpe med plukking neste uke.  Det er nok å ta av i år også.

I år som i fjor har vi satt jordskokker. De vokser som bare det. Takk til Ørnulf som deler av sin overflod.

Ting går seg til.

APE'n er kommet hjem - som ny. Reparatøren brukte en dag mer enn først lovet. I tillegg var han ikke ferdig når vi kom for å hente den.
Han hadde allerede skiftet sylinder og stempel, justert og tilpasset det meste av wirer og sånt før vi kom, men resten skjedde mens jeg ventet. Bortimot halvannen time med venting og kaffedrikking gikk før jeg kunne finne lommeboken og foreta det pekuniære oppgjør. € 85 var kravet. Det er vel omtrent som timeprisen på norske bilverksteder.

Hjemturen gikk greit, men det kunne merkes at trimmingen var en forhenværende tilstand. Der jeg før kunne kjøre i 4. gear måtte jeg av og til ned i 2. Heldigvis kan den fortsatt startes rett i 2. gear, i alle fall når den ikke er lastet. Motbakkene er mye, mye tyngre nå.

Best av alt, Sofie klarer nå å starte den på bokstavelig talt egen hånd.  Nå kan hun slippes løs på veiene uten følgebil.

Når hun først har kommet i gang går det en stund før hun kommer tilbake. Øvelse gjør mester.

Fortsatt gjenstår å lage parkeringsplassen ferdig. Prioriteringen har vært slik at jeg først og fremst har brukt tid og krefter på å få pusset ferdig redskapsrommet innerst i garasjen.

Nå, når den jobben er gjort ble det å få på plass alt av verktøy og redskaper slik at det blir lett å få tak i når behovet oppstår.

Det er fortsatt noen småting som skal flyttes fra det det opprinnelig var lagret, men stort sett er alt på plass.  Og plutselig hadde vi plass i overflod. Det er rart med organisering, det virker.

Mer APE

Vi har nesten blitt glade i den lille rakkeren. Selv om Sofie ikke klarer å starte den, så gir den oss mye glede.

I tillegg til startproblemene var det endel småting som måtte fikses. Bl. annet virket ikke hovedlyset, ett av blinklyset og bremselyset.  Derfor ble den levert inn til APE-verkstedet fredag formiddag.

Grunnen til startproblemet ble hurtig avklart. Motoren hadde fått påsatt større sylinder og dermed flere kubikk. Den må skiftes tilbake til original størrelse, 50 cc. Det skulle ordnes i lag med alt annet. Den skulle være klar mandag ettermiddag var beskjeden vi fikk. Og han skulle ta en fullstendig gjennomgang, smøre der det var nødvendig, skifte wirer som var trege og slikt.

Allikevel har vi nok gjort et godt kjøp. Når vi ser hva som er til salgs på nettet her forstår vi fort det. Denne er avertert til salgs for langt høyere pris enn det vi ga for vår.














Vi har også forsøkt en kjøretur der vi var med begge.
Om ikke annet, gir det i hvert fall en ide om størrelsen på lasteplanet.


Plasseringen var optimal for videoopptak underveis.

Vi har det morsomt hver dag.  

Høstetid om våren.

I fjor høst, før vi dro tilbake til Norge sådde vi fave (bondebønner) i grønnsakhagen. De har trivdes i vinter og nå var det tid for høsting.

Det har vært ganske surt vær i det siste, mye regn og relativt kjølig, men det har sikkert vært bra for fave'n. Nå har sommeren meldt sin ankomst og dermed hadde det tørket såpass opp at det gikk an å komme utpå uten å dra med seg kilovis med mold under skoene.

En og annen dag kom vi utpå før hovedhøstingen slik at vi kunne ta noen belger for å spise i rå tilstand. Ferske fave, rett fra åkeren spist i lag med fersk pecorino er en smaksopplevelse som bare må oppleves.

Det ble flere kasser med belger. Alle av en viss størrelse ble åpnet og bønnene tatt ut. Etterpå ble de lagt i en gryte med vann og gitt et oppkok.  Så begynte putlearbeidet. Alle bønner ble gitt et snitt med neglen og innholdet kunne klemmes ut. Kjekt når jobben kan utføres med bar overkropp i solsteiken.

Selve innmaten ble så lagt i glass. Noe ble påfylt olivenolje. (ekstra vergine selvfølgelig) Andre glass fikk først en dose eddik før det det lagt et lokk av olje over. Mesteparten havnet allikevel i plastposer i fryseren.

Som kan tas opp og nytes på kort varsel.
Enten som ingrediens i matlaging, som pure eller, som vi nettopp forsøkte, i stekepannen med fløte i noen minutter, deretter et dryss med ost som smeltet før vi smelte det hele i oss.

Velbekomme!

Det skjer så mye....

Det skjer så mye i vår lille verden. 2. mai hvert år er det dyremarked i Ceglie. For det meste høns i alle aldre, men også kaniner, kalkuner og ender. I tillegg til verktøy og utstyr for dyrehold. Siden våre høner nå er to og tre år gamle tenkte jeg at nå var det på tide å supplere litt. Selv om de fire vi har verper hvert sitt egg hver eneste dag vet man jo ikke hvor lenge det varer.  Og det er alltid godt å ha et overskudd å dele med naboer og venner.

Tidlig formiddag dro jeg avgårde i APE'n og fikk kjøpt to nye, 4 1/2 måneder gamle av arten. Bøgvald holdt nesten på å gå fra konseptene, her kom nye damer som overhodet ikke var interesserte i hans tilnærmelser!
Ikke for det, hans tilnærmelser til de andre hønene blir oftest avvist de også. Han har ennå ikke helt forstått hvordan det med forplanting fungerer. Oftest faller han av, de få gangene han kommer så langt som oppå.
Det bedrer seg vel etterhvert som han blir eldre.....



APEprosjektet går sin gang. Mimmo beklager at han har hatt så travelt at han ikke har fått undersøkt mer om muligheten til å få montert selvstarter. Dermed blir bruken begrenset. Jeg selv brukte den når jeg dro og kjøpte Intonaco (murpuss) Seks sekker a 25 kilo havnet på lasteplanet og ble transportert hjem. Dette var over maksgrensen for last iflg. bilens dokumenter. Men det gikk bra selv om farten gikk ned allerede før vi nådde begynnelsen av bakkene.

Sofie klarer ikke å starte den, så jeg må trå til med en hjelpende hånd. Men når den først sviver kan hun ta noen turer i nærområdet for å lære seg gearskift etc. Fredag ettermiddag var en glimrende dag for slik prøvetur. Etter lang tid måtte jeg ut på leting. Da sto hun på toppen av en bakke. Motoren var død. Døren fikk hun ikke igjen og når hun forsøkte å skyve APE'n i gang mistet hun skoen...... To damer i en liten mopedbil kjørte forbi henne mens hun stod der. De kjørte nesten av veien av pur forvitenskap over denne "gamle" utenlandske damen med APE.

 Me he inkje meir løye enn det me laga sjøl.... og hun kom hjem i god behold med begge skoene på.

Mer APE og "andre dyr".

Det blir en hel føljetong av dette bilkjøpet.

Forrige gang skrev jeg om at vi ikke klarte å stoppe motoren. Mandag kveld var Pamela og Mimmo innom for et annet ærend og da fikk vi sett hvordan motoren skulle stoppes. Det var en godt skjult knapp som Mimmo kunne vise oss som gjorde susen.

Tdligere på dagen hadde jeg vært i Ceglie hos det "offisielle" APE- og Vespaverkstedet;  Moto Leporale Di Leporale Angelo. 
Jeg la fram problemet med at min kone ikke klarte å starte dyret og derfor ville jeg gjerne ha montert en selvstarter. Ikke mulig var responsen. Men jeg kunne godt få kjøpe en nyere modell med både selvstarter og andre fordeler. 

Selvstarterproblemet ble forklart til Mimmo. Han nektet å tro at det var sant og hevdet at han visste om noen som kunne ordne dette. "Jeg sender mail i morgen med nærmere beskjed".
Nå har det gått noen dager uten beskjed, så vi avventer.

I mellomtiden har vi fjernet alle klistremerkene på kjøretøyet. Det var da vi fant navn og telefonnummer til verkstedet i Ceglie. 

I stedet har Sofie fått montert alternativ transport i tilfelle problemer.








For ikke bare snakke bil, kan vi fortelle at vi har fått tyver på besøk. Vi har jo plantet om de spirte kastanjenøttene. Fått dem i potte med god jord, vannet, gjødslet og stelt etter beste evne. En ettermiddag når vi kom hjem etter handletur oppdaget vi at en plante var forsvunnet. Neste dag var en til borte vekk. I lag med mye mold i potten. Denne gang er det ikke tobente, men små brune firbente som forsyner seg.  Nå er det lagt ut små pakker gift med morellsmak i hagen. De konsumeres i stor fart så kanskje vi slipper flere tyeriraid. Småtrærne er nå flyttet opp på pumpehuset, kanskje er de tryggere der. 
Jeg har fått plantet noen flere enn de som ble stjålet så det er ingen fare for bestanden. Om de til slutt blir voksne trær blir en annen historie.


Søndag kveld fikk vi besøk inne i stuen. En stor påfuglspinner fløy inn og etter noen runder i rommet satte den seg på et kaminur. 
De kan ha et vingespenn på opptil 15 cm. Denne hadde "bare" 13,5.

Klokken stoppet! Det er Europas største sommerfugl og var et imponerende skue. 



Endelig har elektrikeren gjort seg ferdig med strømopplegget i garasjen. Nå har vi lys i både selve garasjen og i rommet innenfor. Samt stikkontakt i garasjen. Jeg måtte støpe over røret fra huset og til garasjen. Det ble å satse på ferdigmørtel denne gangen. Og siden vi nå har vi høvelig kjøretøy til å få hjem noen sekker ble det kjøpt seks sekker a 25 kilo. APE'n dro det hjem uten nevneverdige problemer. Skjønt motbakker - da pustet den tungt allerede før den møtte motstand.

I hagen gror det bra. Fave (bondebønner) som i sådde i fjor høst er klar for innhøsting. Flere dager har jeg sittet med bøtter med favebelger og renset for deretter gi bønnene et oppkok før skinnet ble fjernet. Deretter ble de puttet på glass og tilsatt enten eddik med en skvett olje på toppen eller bare god olivenolje. 

Her er hentet en stor bøtte fave....













som blir renset etter alle kunstens regler før de blir gitt ett oppkok.
Deretter blir "skinnet" fjernet og innholdet havner på glass.

Til slutt ser man at av en bøtte fave blir det litt over en halv liter mat. 

Man blir imponert av de italienske husmødre som tar slikt tomodighetsarbeid på strak arm. For å få dette resultatet måtte jeg jobbe i ca 2 timer!