Spørsmålet var om vi kunne skaffe seks "ikke italienere" som skulle være liksomdeltakere på kurs. Premien var at vi skulle, etter å ha vært med på å tilberede, få spise alt vi hadde (fått) laget.
Selvsagt ville vi gjerne være med på dette. Geir og Anne Marie, Gaute og Signe ble forespurt og det var ikke nei i deres munn.
Det hele var nokså profesjonelt opplagt, selv om vi var hjemme hos Marianne. Noe var forberedt på forhånd, andre ting ble laget helt fra bunnen av.
Vi startet med fingermat som besto bl. annet av tre mykoster. Noe med marmelade og rosiner, andre med speck og skiver av pære. De var utrolig velsmakende.
Vi fikk alle sammen forsøke å lage orecchiette. Det var ikke lett å få fine pastaører, men heldigvis var det laget en del på forhånd slik at ikke hele dagen gikk med på å lage pasta.
Orecchiette ble kokt som om det var risotto i lag med grønnsaker; squash og sopp. I tillegg til varm egenprodusert grønnsakkraft.
Kjøttet som ble tilberedt hadde ligget i marinade i over 12 timer og den smaken kan ikke beskrives.
Desserten laget vi også. Denne gang ble det biscotti (kjeks) med pistasjenøtter. Deig laget fra bunnen av, først stekt som lange pølser i ovnen i kort tid før de ble tatt ut og delt i passe stykker. Deretter inn i ovnen igjen for tørking på lavere temperatur i lengre tid.
(Biscotti betyr "stekt to ganger")
Dyppes litt i vin når de spises og smaker herlig.
Som vi jærbuer bruker å si; det var ingen usmak på dette.
Det tok tid med to fotografer og en regissør. Det ble ropt STOPP flere ganger og deretter nedtelling til knivene kunne settes i gang igjen. Det er kjekt å kunne hjelpe til, så vi tok det på strak arm.
Takk til Marianne og Elisa
Va litt løye å vær kokkelør å statist på sama tiå. Hadde kje slede åm æg sgo gjort dæ en gång te.
SvarSlett