Fred og ro - og varmt!

Vi har det fredelig for tiden. Muren ut mot veien er ferdig pusset og dermed skjer ikke noe på arbeidsfronten.

Selv er jeg ferdig med vedhogsten for i år. Vi har nå nok ved til både høst og vår.


Når jeg kløyvet ved den 6. juni tok jeg en kubbe tuja som var avbarket og veide den. Da var vekten 2,9 kg. Det er ganske liten luftfuktighet her og varmt med litt vind. Når kubben ble veid den 22. juni var vekten nede i 1,4 kg. Mer enn halve vekten var fordampet.
I Norge bør vel veden ligge både vinter og vår før den er tørr nok til brenning. Her tar den samme prosessen et par uker. 
Ett furutre og to tuja ble felt. Tuja var noe dritt å arbeide med. Det var fylt med kvae og to sett arbeidshansker ble ødelagt av stoffet. 
Smågreinene ble kjørt gjennom kompostkvernen, en AL-KO 2500 R som ikke tålte  hardkjøret og motoren kollapset. Heldigvis har vi tatt vare på kvitteringen og vi får byttet i ny. I alle fall er det løftet som vi har fått. 


Fredag var vi bedt til Gaute og Signe Birkeland i Contrada Cupa for vassing og eventuelt bading i deres nye basseng.

Vi takket selvsagt ja, og nesten hele fredag gikk med til god mat, god drikke, vassing, bading og til slutt bespisning i restauranten ca en kilometer fra Trullo Pernoll.  Det er ikke mange nordmenn i området, Gaute og Signe er de som bor nærmest og det er ca 25 kilometers kjøring herfra. I grunnen litt rart, vi oppdaget dem helt tilfeldig og det viste seg at Gaute var fra Tunheim i Time, kortere avstand fra der vi bodde når vi var Hå-buer. 
Til forskjell fra oss, bor de her fast, kun avbrutt av en årlig seilingstur i Hellas og Albania.


Det er godt å få snakke jærsk og bli forstått.


Vi har fått det varme været nå. Termometeret viser 26-29 grader allerede i 8-9 tiden om morgenen. Vipper 30 og vel så det i løpet av dagen og kryper såvidt ned til omkring 22-23 på det kaldeste om natten. Normalt er vi glade for hvert vindpust, men lørdag blåste det stikker og strå og det skal det fortsette med i uken som kommer. Vi har nok av plasser med god livd så det er ikke noe stort problem.
Men, innendørs blir det fort for varmt, særlig om nettene. Vi har AC i både stue og soverom, men i soverommet blir det fort for mye kald trekk til at det oppleves som behagelig. Løsningen blir full guffe på AC noen timer før leggetid, deretter  skrus den av og takviften får svive til morgenen. Men det er og blir vanskelig å få en behagelig sovetemperatur.

Forresten, når vi kom hjem fra Cupa Pernoll la jeg merke til dette lille insektet på bordet ute. Ganske stor og grønn med lange følehorn. Etter å blitt tatt bilde av, fløy den avgårde og satte seg på en søyle. Der begynte den å spille, gnisset med vingene og avsluttet med et høylydt klikk. Fasinerende.
Insektlivet er stort sett fasinerende. Maur finnes i store mengder og de har vi en evigvarende kamp mot. Fluer, veps og andre flygere må vi bare akseptere, selv om vi fjerner alle vepsebol vi oppdager.Små gekkoer sitter på veggen  ute og spiser det de kommer over, men det monner lite. Heldigvis har vi ikke kakerlakker. 
De insekter som havner i bassenget tas opp med hov. Hoven tømmes hos hønene som setter stor pris på proteintilskuddet.  De får også all nedfallsfrukt fra aprikostrærne, med det har de gått leie av. Akkurat som morbærene. Fiken er mer populært. Det vil si, ikke fiken, men fioroni. 
Vi har ett stort fikentre i hagen (og mange mindre). Det store gir to avlinger. En i juni med store frukter som kalles Fioroni. De kan nå en vekt på ca et hekto!  Neste avling kommer likt med de andre trærne i august - september. Vi spiser lite fiken selv så at hønene liker frukten er en fordel. 
De kvitterer i alle fall med tre-fire egg daglig. Som vi ikke klarer  spise opp og derfor deler med oss hver gang vi har en mulighet.

Men vi fant en oppskrift på frittata med squash som vi vil dele;
De som  er interessert finner oppskriften her.

Vi har spist squashfrittata mange ganger, både ute og hjemme, men denne oppskriften slår alt.


Interessert i mer italiensk mat? Bruk kommentarfeltet så skal vi respondere etter beste evne og vilje. 


Mat i Italia og kanskje i særdeleshet i Puglia er en spesiell opplevelse. I Norge snakkes og skrives det om "Det italienske kjøkken". Det er helt feil. Det finnes ikke noe  "italiensk kjøkken". Hver eneste husmor har sitt eget kjøkken, sine egne oppskrifter, sin egen måte å tilberede mat på.  Det finnes regionvise forskjeller i ingredienser, men på nært hold ser vi at det er store forskjeller. Akkurat som språket. Fra oss og til Martina Franca der det snakkes "martinese" er det ca en mil. Til Ceglie Messapica er det ca ni kilometer og til Grottaglie er det ca 15 kilometer. Alle disse byer har sin egen dialekt, Martinese, Cegliese og Grottagliese. De er så forskjellige at en person fra Ceglie eller Grottaglie ikke skjønner noe Martinese og omvendt. Grottagliese har f.eks. flere spanske ord og uttrykk. Gresk, har hatt stor innflytelse på språket og det skulle ikke undre oss om det finnes ett og annet norsk ord i vokabularet. Snorre skriv jo om Eiriksønene, Sigurd Jorsalfar og Harald Hardråde at dei var på Sicilia og Puglia og herja og slåss på vei mot Jerusalem.

Lørdag ettermiddag dro jeg til Ceglie Messapica for småinnkjøp. Jeg tenkte at jeg samtidig skulle se om Pamela Filomeno var i det som skal bli en ny B&B. Det var hun og jeg fikk komme inn og se. Og ta bilder. Men, jeg gjorde en feil og bildene ble ikke som ønsket. Men det gir allikevel en liten smak av en utrolig lekker gjennomført restaurering med sans for detaljer og fargevalg. Vi skal tilbake!

Bel tempo e una strada dritta. (fina vere å beine veien)

Vi tenkte at når Lucas kommer på besøk i august, ville det være kjekt for han dersom det ble klekt ut kyllinger når han var her.
Men kyllinger krever en far, og det har vi ikke. Pasquale ble forespurt om vi kunne få låne en hane et par uker og det kunne vi. Hane ble fanget, transportert hjem og sluppet løs i hønsegården.

Det ble nedtur. I alle fall for hanen. Hønene likte slett ikke å få slikt mannebesøk. Han forsøkte først å imponere med å blåse opp nakkefjær og gjøre seg stor, men til ingen nytte. Han ble kjeppjaget omkring av alle hønene. Han fikk være inne i lag med dem om natten, men om dagen ble hans bevegelser nøye overvåket. Hvis han prøvde å spise kom minst en høne løpende og jaget ham.
Han er livredd stakkar.

Pasquale som lørdag gjorde siste innsats på pussing av muren ute mot veien i lag med sønnen Raffaele*, ble konsultert.

Han mente at vi burde gi hanen sjansen to-tre dager før vi eventuelt leverte den tilbake. Kanskje burde vi forsøke med en yngre hane som ikke var så skremmende for småpigerne.
Men lørdag stengte vi han ute fra huset slik at han ble nødt til å omgås. Om kvelden var det da bare den brune høna som mobbet han. De andre så ut til å akseptere hans nærvær. Såvidt.
Senere på kvelden kom Pasquale tilbake i lag med en venn fra Villa Castelli. Bak i bilen hadde han en sekk og oppi sekken en ny hane. Den ble vingestekket og sluppet inn til småpigerne. Den gamle ble innfanget og havnet i sekken.
Det var andre greier. Ingen mobbing, kun kos. Den ivrigste mobberen av gamlehanen slo til og renset nebbet til den nyankomne.

Og i femtiden søndag morgen hørte vi hanegal! Han er fortsatt særs skeptisk til oss mennesker. Tenk å bli puttet i en sekk og deretter vingestekket! Det vår være måte på behandling.

(Legg forøvrig merke til sporene)



Muren ut mot veien er ferdig nypusset og framstår i all sin prakt for de som måtte passere forbi. Pussen oppå muren er impregnert slik at vi skal unngå fuktinntrenging. Det ble bra til slutt.

Vi kan trygt si at vi har fått sommer og vel så det. 23-24 grader før klokka ni om morgenen. Det topper seg utpå ettermiddagen med temperaturer opp mot trettitallet. Og så ned på ca 20 på det kaldeste om natten.

Det må vannes i grønnsakhagen hver kveld. Zucchini (Squash) vokser slik at vi må ha det på menyen daglig. Rødbetene har blitt så store at vi to kvelder har kost oss med saltbakte rødbeter. Det smaker godt. Melanzane (Aubergine) er også i god vokster. Jeg så på en norsk nettside at de ikke burde bære mer enn 3-5 frukt pr plante i norske drivhus. Her er det ingen begrensing. 8-12 pr plante var helt normalt fortalte Pasquale. Tomatene er ikke modne, men i år ser det ut til at de blir store til gjengjeld. Og de vannes stort sett ikke! Vi har også tatt sjansen på å flytte noen store Dahlia (de som morene våre kalte Jørgine) som stod i potte over til et bed i hagen. Forhåpentlig klarer de seg selv om de nå må ha vann både morgen og kveld. Hvordan det går når vi er på Norgesbesøk om en måneds tid er en annen sak.


* Raffaele er den av Pasquale og Vitas sønner som er gift og bor i Villa Castelli. Sammen med Giovanna har de lille Federica som blir tre år i november. På grunn av finanskrisen som har rammet byggevirksomheten er det ikke nok arbeid slik at Raffaele kan gå på jobb hver dag. Giovanna hjelper til ved å være med i det som vi i gamle dager på Jæren kalte "kånegjeng". Halvannen time kjøring hver vei, sju timers jobbing med tynning av druer er hennes innsats. For det får hun netto utbetalt 28 Euro pr. dag! Da er det godt å kunne tilby arbeid som gir tilskudd til familiekassen.

Morellblogg

Morellsesongen er over - hos oss.


Det har vært fantastisk i år. Vi har plukket og syltet og laget likør. Men det kjekkeste har vært at våre venner har plukket til eget forbruk.


Fem familier har plukket tilsammen over seksti kilo og tatt med hjem for å lage marmellata.
Hønene har spist så mye  moreller at de knapt gidder mer.

De lever sine gode liv i det som Lucas kalte "vedaskog" og legger nesten fire egg hver dag. Av meget forskjellig størrelse.


Det er så mye egg at vi også deler med oss når det er mulig. Så i tillegg til moreller får våre venner egg med seg hjem.


Delt glede er dobbel glede.

Pinseblogg

Pinse forbigås i stillhet her i Italia.  Det er som en vanlig helg og hele folket er i arbeid, i alle fall hos oss.
Jeg skrev tidligere om muren ut mot veien som ikke var særlig pen lenger. Og om at Pasquale skulle foreslå noen andre til å gjøre jobben. I samråd kom vi fram til at hans sønn Raffaele kunne påta seg arbeidet. Raffaele arbeider normalt på en betongvarefabrikk noen få kilometer herfra. Men, på grunn av finanskrisen mangler de oppdrag og de ansatte får ikke jobbe fullt. Dagene uten arbeid betales de av det italienske NAV og da blir det utbetalt € 30 pr dag. Ikke akkurat store summer. Derfor er ekstrajobbing kjærkomment. Pasquale er håndlanger.

Først ble alt løs puss fjernet.  Noe hadde jeg fjernet med hammer og meisel, men Raffaele brukte øks.


Da fikk han med seg mye mer enn jeg hadde klart. Og muren ble relativt jevn.....

Noen steder var steinene bak pussen oppsmuldret. Og søylene som holder porten var også skadet like inn til armeringen. Her måtte det betong til.


Selv kjørte jeg, i lag med Raffaele til betongvarefabrikken for å kjøpe det stoffet som skulle brukes på muren. Det er en pussblanding av sement og kalk. Bilen ble lastet med 550 kilo i bagasjerommet. Turen hjemover gikk derfor i relativt sakte fart.

Dette stoffet ble blandet med vann og vips; klar til påføring. Etter en kort tørkeperiode ble det hele vasket med kalkbørste og vann og resultatet ble utmerket. Det legges også stoff oppå muren slik at ikke vann skal trenge ned og sprenge pussen på ny.

Prisen på dette arbeidet blir omtrent halvparten av det tilbudet vi fikk av den mureren som Pasquale advarte mot. Og vi sitter igjen med en følelse av at vi er til økonomisk nytte i lokalsamfunnet.

I løpet av uken som har gått har det kommet opp skilt og piler langs veien. Søndag skulle det være terrengsykkelløp. Og søndag formiddag kom syklistene susende forbi. 
Noe av løypen gikk på asfalt, andre på grus og noe ute i terrenget. Lørdag ettermiddag gikk jeg langs en del av løypen og fant et herlig turterreng som vi ikke har gått i tidligere.

Turområde

Vi bor slik til at det er mange muligheter for å gå turer i nærområdet. Små veier på kryss og tvers, noen stengt med bommer og grinder, men vi kommer oss forbi de fleste hindringer.

Via Google Earth har jeg lagt opp noen få ruter som varierer i lengde. Noen på småveier andre på litt større veier. Noen grus, andre gress eller asfalt.

For en jærbu er det nesten litt heimsligt med alle steingjerdene, men de er som regel noe høyere her i distriktet. Men vakkert er det.

Det er rart å se at dersom det står ett tre i veien når det tørrmures, da fjerner man ikke treet, men lar det inngå i muren. Når treet senere dør, sages det som er utenfor muren bort.

Langs alle rutene er det et vell av blomster. De fleste viltvoksende, men noen er også plantet. Men aller vakrest på denne årstiden er valmuene.

Valmuer er ugress her, men de er så utrolig vakre.

Noen er selvsagt plantet for å kunne nytes som frukt. Som denne vakre granatepleblomsten.

Så går vi "paa gjengrodde stier" og lar naturens skjønnhet og mangfoldighet roe oss ned i hverdagen.

Noen steder er tørrmurene fylt med gamle døde røtter fra forlengst døde vekster. Det gir en vakker effekt.

Slik er det i vårt nærområde. Slike opplevelser kan vi ha når vi vil. Det gjelder bare om å se. Roe seg ned og leve livet.

Hvem vet hva som befinner seg rundt neste sving.

Klikk på bildene så ser du dem i større utgave.

Meir søndagsblogg

Sommer og sol - ogni giorno.


Muren ut mot veien har lidd vondt i årenes løp. Forrige eiere har lagt på et lag med puss, men ikke pusset oppå muren, noe som gjør at fuktighet kommer inn ovenfra og pussen løsner da fra selve muren.  
Vi tenkte at når Pasquale allikevel har murer kunne vi spørre samme mann om å fikse hos oss også. Og det kunne han. Mot et relativt klekkelig honorar. Men, kvalitet koster tenkte vi og når Pasquale brukte vedkommende burde det være et kvalitetstegn.  
Men, etter noen dager kom Pasquale og sa at vi ikke måtte bruke den mureren. Han jobbet sent og kom med krav om mer penger underveis for å fullføre prosjektet. Han lovte å hjelpe oss med å finne en mer seriøs arbeider til å hjelpe oss.


2. juni drev jeg og skulle lage mer morellikør da saftpressa gikk til pieses. Med mange kilo moreller ferdigplukket var gode råd dyre. Det er italias nasjonaldag og normalt er alle butikker stengt. Jeg sjekket på nettet og fant at Conforama i Fasano hadde åpent. Jeg sjekket  samtidig tilbudsavisen (i nostri volantini) og fant et kamera til en rimelig pris som jeg ville se nærmere på. Jeg har kjøpt et Samsung kamera for ikke lenge siden, men er meget misfornøyd med det. Det har vært til feilretting èn gang og er nå sendt til Norge for reparasjon en gang til. Ikke at jeg tror det blir bedre av den grunn. Nå ligger det på postens tollkontor og der blir det vel liggende en god stund.


Conforama ble besøkt, saftsentrifuge kjøpt og kamera vurdert og innkjøpt også. Det har endel spennende funksjoner som bl.annet panoramabilder med kjekke effekter.

Dermed kan alle se at Sofie er mangfoldig!


I hagen gror og vokser det. Melanzane (Aubergine) har blomstret og satt frukt. Det samme med både tomater, peperoni dolce og zucchini (squash). 

Morbærtreet i gårdsrommet bærer frukt i mengder. Vi synes ikke de er noe særs gode og dermed blir det nedfallsfrukt. 

Men en dag når "vannmann" Franco kom for å fylle basseng og cisterne ba vi han spise om han ville. Jeg tror aldri jeg har sett noen som ble så fornøyd av å spise frukt. han stappet munnen full, gomlet og åt.




Bak huset lever våre fire høner det gode liv. Spiser rester fra kjøkkenet, hønefor, moreller samt det de finner når de sparker og graver i jorda. De kvitterer med fire egg daglig. Den størst brune høna legger det største brune egget. Den lille hvite legger det neststørste hvite egget og de to sorte legger de minste brune. Så nå er det kokt egg og morellsyltetøy til frokost hver dag.

Værmessig kunne vi nesten ikke hatt det bedre. ca 25 grader hver dag, litt sol og litt skyer. Lørdag dro vi til Francavilla Fontana på marked. der var det over tretti grader og steikende sol. Det var nesten litt for mye av det gode. Vi stakk innom på en bar for forfriskninger og satt ute i skyggen for nytelse. Tre italienere satte seg ved nabobordet og etter en tid spurte de, som vanlig, om vi var tyskere. Når de fikk fortalt at vi var norske, fikk vi vite at de hadde reist på cruice langs kysten. Vært i Stavanger, Bergen, Lofoten og Nordkapp. Bella natura! Og det skulle de gjøre en gang til, minst. 

Marked er forøvrig en kjekk opplevelse. At de orker forstår vi ikke, men de pakker ut nesten hele varebeholdningen, legger det på bord eller henger det opp og etter få timer pakkes det hele ned igjen. Prisene er det heller ikke noe å si på. Kvaliteten er mange ganger mye høyere enn prisen skulle tilsi. For oss "rikinger" blir det endel bomkjøp av størrelser, men vi støtter opp om næringslivet. 
Denne gangen ble det tre par sko og litt anna småtteri. Sko til € 10, 15 og 20 lar seg høre. Og de dyreste var i hanskemykt skinn! Pelle vera!