I heimen

Pasquale har ikke slått gress som avtalt. Han har sprøytet med roundup i stedet.  Det likte vi ikke. Nå vet vi ikke når vi får grønn hage igjen.  Det var greit nok i det som skal bli grønnsakhage, men det som skulle vært “plen” ville vi hatt ubehandlet.

Når vi kom ned, så viste det godt at det hadde vært mye regn i vinter. Teppet på stuegolvet og setet på to krakker var myglet. Heldigvis hadde vi med et annet teppe som er vel så fint. Så får vi se om det blir pent igjen, etter vi har vasket det som var myglet.

Vannpumpa ville ikke starte, den var størknet til og jeg måtte drive likk mekking til den løsnet.  

Det viste seg at tyvene hadde tatt med internettantennen og det måtte bestilles ny. Det er ikke lagervare, så vi fikk ikke kontakt med omverdenen igjen før 17. mars.

Vi hardfyrer i ovnen for å få varmet opp huset. Det var ganske kaldt inne når vi kom og det trenger lang tid å få opp varmen. Alle steinveggene trenger lang tid før de blir varme. Etter ett døgn oppvarming har vi kommet opp i 20 grader.

Og nå har vi sådd masse frø som skal bli grønnsaker og blomster.  Vi har også kjøpt et mimosatre som skal pynte opp i framhagen..

Allerede torsdag kveld var alt som vi hadde vasket på grunn av mugg, tørt og muggfritt. Torsdag levde opp til betegnelsen for Puglia; sole mare terra, vento.  Det skinte sol hele dagen, men blåste stikker og strå.  Det blåste så mye at vi hadde litt problemer med å holde varmen, men takket være god ovn og mye ved så klarte vi det. Fredagen opprant med strålende sol og nesten vindstille. Litt nordavind gjør at soling må utsettes til ettermiddagen når vi får livd på sørsiden av huset.

Det er kaldt kvelder og netter. Ovnen virker bra og så setter vi en vifte på siden av ovnen, slik at luften sirkulerer rundt i huset og ikke bare stiger rett opp. Veldig effektivt. På den siden som viften står, kan vi holde hånden  på ovnen, på andre siden kan vi ikke, det er mye for varmt. Slik varmer vi opp både stue, bad og soverom.

På ettermiddagen var også Francesco innom og fikk bursdagspresang.  Han ba oss på kaffe søndag.   Mimmo og Lina var også såvidt innom og ønsket oss velkomne tilbake.

De er så glade for at vi skal være her lenge.

Og om kvelden er det pinnekjøtt med Pasquale og Vita.   Det falt i god jord, selv for Vita som i utgangspunktet ikke spiste fårekjøtt.  Etterpå iskrem, Limoncello og kaffe.  Vita fikk fløte og sukker i sin og jeg forstod det slik at dette var første gang i sitt liv hun hadde drukket dette brygget.  Vellyd.

De ble et par timer, det er i grunnen nok når vi skal samtale på Italiensk.  

Søndag ble det en ny dag i solen på sørsiden av huset.  Vi var bedt til Francesco og Cira til kaffe kl. 16.00 og det er bare ett kvarters kjøring.  De bor i Grottaglie, men har en Lamia rett i nærheten av oss.

Der kom også Franco og Gueseppina for å treffe oss igjen. Vi fikk kake, kaffe og en liten limocello og ble der et par timer. Eliana og Antonella var også hjemme og vi fikk i tillegg låne PC slik at Sofie fikk betalt en regning.

Francesco traff vi på en tilfeldig måte. En gang i fjor vår skulle vi til Ikea, men når vi skulle kjøre ville ikke bilen starte. Jeg hørte en bil son mærmet seg og gikk ut på veien og stoppet den. Sjåføren svarte på mitt spørsmål om å snakke engelsk; “talar ni Svenska?” Det var Francesco. Han hadde arbeidet to-tre år på sekstitallet i Sverige som skredder. Mesteparten av svensken var glemt, men han var hyggelig og kjørte meg til Villa Castelli, for å få tak i bilmekaniker med nytt batteri. Det ble en tur på 18 km att og fram.  Penger - niente. Siden har han besøkt oss både med og uten kone og med et annet vennepar; Franco og Guesippina. Og vi har besøkt dem, både i leieligheten og i Lamiaen.  Lamia er en ettroms steinbygning som har vært brukt som midlertidig oppholdsrom når folk arbeidet på jorden, nå brukes mange som hytte.