fredag 1. juli 2016

Retthaveri - skjorter

Retthaveri  er noe som kommer med alderen. På min vei til Ceglie i dag oppdaget jeg et ihjelkjørt dyr i veibanen. Iflg. nettsider som har blitt konsultert er dette et dyr som ikke lever i den delen av Italia hvor jeg befinner meg. Personlig tror jeg det er en mår som har møtt sitt endeligt i møtet med en bil.
Men, jeg kan ta feil. Det minner meg forøvrig om en skoleklasse på Jæren som i sin tid hatt fått ny frøken fra Østlandet.  Hun viste en plansje av en fugl og fortalte at det var en "ful". Til heftige protester fra en liten gutt som påsto at det var en foggel.  Frøken sto på sitt, dette var en "ful" og gutten måtte gi seg, men uttalte at " dæ va jaffal grævligt likt en foggel"

Nødvendige skritt er nå tatt.

Fagfolk er konsultert og resultatet avventes.


Det var retthaveriet.



Nå over til skjorter.

Forrige gang jeg var i Puglia gikk jeg som vanlig, en tur i gatene i Ceglie Messapica. Jeg oppdaget et lite skilt på en vegg som fortalte at her holdt Sartoria Turrisi til, En bedrift som skreddersydde skjorter. De hadde endatil nettside må vite. En nettside som på daværende tidspunkt ikke fungerte. De var også på Facebook og der hadde de bilder av skjortene de sydde - i 2013.
Selv om bildene er tre år gamle, ser skjortene interessante ut og jeg gikk innom for en samtale om muligheten for å få sydd noen før jeg dro tilbake den 5. juli. Første respons var at nå var levering ca slutten på juli. Men når jeg forklarte at det var umulig for meg, laget de en spesialavtale.
Mål ble tatt, farger og utforming bestemt og  jeg ga beskjed om at på gunn av kroppsform så var "slim fit" utelukket. Nei, det forsto de og skulle gi tilbakemelding når skjortene var klar for levering.
Så hørte jeg ikke mer. Nå nærmer det seg avreise og jeg tenkte at siden de ikke hadde kontaktet meg, fikk jeg kontakte dem. Når jeg allikevel måtte til byen for litt handling, stakk jeg innom. Nei, de var dessverre ikke ferdige. Kom igjen kl. 16.  Det gjorde jeg og kunne fornøyd motta fire nye skreddersydde skjorter. Utført helt etter avtale.
Hjemme var jeg ikke sen med å flenge av med den skjorten jeg hadde på meg for å prøve en av de nye. OM jeg ble fornøyd!!!  Nå henger den ene av dem klar til å bli tatt på når hjemreisen starter på tirsdag. Jeg reiser med stil!


Bildene er ikke av skjortene som jeg kjøpte, men fra Facebooksiden til firmaet.
Prisen?
Atskillig  rimeligere enn fullpris på tilsvarende toppkvalitet hos Dressmann.

(Prisene på nettsiden er ikke de samme som de tar ved personlig frammøte)

Jeg har kjøpt skreddersydde skjorter her i Puglia før. Det var mye mer bry med den prosessen og i år måtte de kasseres på grun av at de var sydde for snaue i utgangspuktet.  Det var det der med "slim fit".
Prisen da i 2011 var litt dyrere enn hva de kostet i år.  I tillegg  er de siste kortreist. Bare velstand.


torsdag 30. juni 2016

Alene hjemme - igjen

Men bare for noen få dager.

Anna, Lucas, Silje og Tom dro tilbake til Norge i dag. Glade og lykkelige over å ha hatt et kjekt besøk. Varmt og godt hver eneste dag, varmt vann i bassenget, fyr i uteovnen om kvelden.

Fyring har vært Lucas sitt ansvar. I år som i fjor. Det var så viktig at han helst ikke ville gå ut og spise om kveldene. Og så viktig at han lærte opp Anna også. Det kunne jo hende hun kom hit uten at han var med.

I forrige innlegg skrevv jeg om besøk i zoosafari. Vi har et rikt dyreliv nærmere huset også.
Dyredød i trafikken er også noe som hender. Slik som her, på vei til byen oppdaget vi denne krabaten som hadde måtte bøte med livet i nærkontakt med en bil. (Heldigvis ikke vår)

Biscia kalles typen, på norsk; grønn piskeslange.
Vi foretok noen målinger basert på bildet og kom til at den nok var omkring 140 cm lang.  De finnes overalt, men er ikke giftige.

Vi har også sett rev som krysset veien foran bilen vår. Til stor fornøyelse for Lucas som også fikk et glimt av den en gang.
Den besøker oss i gårdsrommet også for å sjekke om det er noen spiselige rester etter barna. Men disse besøkene skjer om natten når alle sover.










Når man er hos morfar kan det være greit å holde det litt i orden. I alla fall av og til.

Så er det også "minste føre" når været er slik at påkledningen kan være minimal.

Vi fikk også tid til å besøke Grotte di Montevicoli.  Det har vært litt av en prosess å få tilgang. Ceglie har eget turistkontor. Det har blitt besøkt to ganger i år. April og nå i juni. Med spørsmål om når grotten er åpnet. De visste ikke, heller ikke hvem som kunne vite og hvordan man skulle kunne få tak i noen som visste.
Facebook ble redningen. Grotten har egen FB side og der sto åpningstidene. Glad og lykkelig dro jeg avgårde for å sjekke før gjestene ankom. Bomtur.
På skuret merket bigglettiera stod det et telefonnummer som kunne ringes. Det virket ikke. SMS ble sendt, men det var resultatløst.
Via Facebook ble det sendt spørsmål og etter en tid kom det tilbakemelding om at vi kunne ringe det oppgitte nummeret mellom kl. 11 og 12:30.
Når jeg endelig kom fram i telefonen kunne jeg få en avtale på lørdag 25. juni kl. 15:00.
Moroa var ikke slutt...... Jeg spurte Geir om han hadde lyst til å bli med. Det hadde han og skulle møte hjemme hos oss i god tid. Når det nærmet seg avreise var ingen Geir dukket opp. Vi måtte bare dra uten dem.
Vi forsøkte å ringe til dem. Syv ganger uten resultat. Mobildekningen  er nemlig særdeles variabel i Puglia. Til slutt ringte Geir tilbake og fortalte at han ikke fant fram og nå stod ved Cimiterioen og ville vite hva han skulle gjøre. Vi måtte si fra oss omvisningen, heldigvis var det andre kunder også og guiden lovte oss ny tur når Geir var kommet. Jeg dro avgårde til Cimiterio og hentet dem. Dermed fikk vi endelig omvisning, den tredje den dagen.
Til slutt skulle det betales; € 2 pr person. Jeg hadde betalt for oss, men Geir hadde glemt å ta med penger. Jeg skulle legge ut for ham, men guiden kunne ikke veksle min € 50-seddel.
Dermed ble det gratis for Geir og hans to kumpaner. 
På vei gjennom Ceglie etter en pizzakveld på onsdag oppdaget Lucas at guiden også gikk i gaten. Ny kontakt og Geir forsøkte å få betale sin gjeld. Men nei, forslaget ble ikke akseptert.

Grotte di Montevicoli er ikke stor så besøket tar ikke lang tid. Det finnes større og langt mer spektakulære grotter andre steder i Italia og verden ellers. Men vi kan sitere en ukjent sjømann, "de har ikke noe som jeg ikke har hjemme, men de har det her"

Torsdag var besøket over. 
Ti dager har morfar fått oppleve to små barnebarn på forskjellige utviklingstrinn i livet. Lille Anna som hver dag får ett nytt ord eller to i vokabularet, Lucas som har fylt ni, er full av vitebegjærlighet og refleksjoner.  
Når han var tre år og på vei tilbake til flyplassen for å dra til Norge sa han; "Sol, varme og lite regn, det betyr frihet" Nivået på refleksjonene er blitt endret, men når jeg siterte en uttalelse fra ham på Facebook var det en venn som kommenterte; det er håp for poden!
Det har vært gode dager. 







mandag 27. juni 2016

Statistikk og mat

Statistikk, tall og sånt kan være kjekt.

Mange av oss, kanskje de alle fleste er glade i mat. Vi spiser for å leve.
I Italia er det ikke slik, der lever de for å spise kan det se ut som.

Derfor har jeg lyst å se litt på statistikk.

Jeg vil bruke Tripadvisor som grunnlag.

I Stavanger er det 185 spisesteder som er rangert på Tripadvisor.  Da regnes absolutt alle, små som store. Fra Take-away til de fineste og dyreste.
Stavanger har et innbyggertall på ca 132.000 noe som gir ca 713 innbyggere pr. spisested.

I Ceglie Messapica er det 60 spisesteder som er rangert på Tripadvisor. Med et innbyggertall på 21,000 blir det 350 innbyggere pr. spisested.

Så går vi ett skritt videre i Rogaland:
Vi tar med Sandes, Sola og Randaberg også. Da kommer vi opp i ca 243.000 innbyggere og 277 spisesteder.  Det blir 877 innbyggere pr. spisested.

I Puglia tar vi med nabobyene til Ceglie Messapica; Ostuni, Villa Castelli, San Michele Salentino og Grottaglie. Disse ligger omtrent med samme innbyrdes distanse som de vi sammenligner med i Matfylket Rogaland.
Her er det 299 spisesteder fordelt på 93000 innbyggere. Da kommer vi ned i 308 innbyggere pr. spisested.
Bildene er fra restauranter og Osterier i og rundt Ceglie Messapica. Bare for å illustrere hvordan maten presenteres.

fredag 24. juni 2016

Kjekt med barnebarn på besøk.

Barnebarn er en bonus. I tillegg å få dem på besøk et sted der det er sommer og varmt er en ekstra bonus - for dem.


Det gikk litt tid før Anna syntes at basseng var kjekt. Lucas for sin del var i vannet før det var gått en time etter ankomst.

Pizza på pizzeria om kvelden er også kjekt. Vi har funnet et nytt sted som serverer pizza med fløte på. Det falt i smak hos alle, både store og små. Beste pizza jeg har smakt var tonen hos dem som har stemmerett.
Prisnivået er også særdeles behagelig.
Fire pizze, vann, brus og (øl til meg) € 25,50 (NOK 240) lar seg høre.
(omtrent 900- 1000 kroner for nesten samme meny i Norge, men her smaker det bedre)

Fredag var det Fasano og Zoosafari som sto på planen.
Lucas har vært der før, men for Anna og Tom var dette første gang. Om det var kjekt? Det var gledeshyl fra den lille når stor giraffer stakk tungen inn i bilen og fik brødrester. Sebraer, dådyr


løver, tigre, elefanter, bjørner, neshorn, flodhest og kameler.+++... alt var like kjekt.


Samt en diger is som vi voksne lurer på hvor hun finner plass til.


Minuset er at morfar ikke er helt i form. Kanskje er det væskemangel, kanskje mineralmangel?
I alle fall måtte jeg legge meg nedpå litt i bilen mens de andre utforsket lekeland.





onsdag 16. mars 2016

BILFORSIKRING




Siden vi kjøpte bil i 2011 har vi hatt den forsikret hos Italsure/Clements/AIG. Det var dyrt sett i forhold til norske priser, men veldig rimelig i forhold til hva italienske forsikringselskap krevde på den tiden. Norsk bonusbekreftelse lo de bare av og prisen kunne være opp til tredjeparten av verdien på bilen - for kun ansvarsforsikring!
Når Geir ville kjøpe bil, kunne han ikke få den registrert siden han ikke har oppholdstillatelse, noe som vi har.
Derfor ble bilen registrert i mitt navn og forsikringen ordnet via samme selskap. 20. oktober kom Geir ut for et uhell og bilen ble etterhvert knokset. 9. mars tikket oppgjøret inn på min konto og ble videresendt til Geir.
22. mars skulle min bilforsikring fornyes. Jeg etterlyste kravet og etter en tid fikk jeg tilbakemelding på at de ikke lenger opererte i Italia. Jeg hadde fått et lite forvarsel, men da med beskjed om at de arbeidet med saken og at jeg dermed skulle forholde meg i ro. Selve den offentlige beskjed om nedleggelse kom en uke før utløpet av forsikringen!

Nå måtte jeg ut å kjøpe forsikring hos et lokalt selskap. Jeg håpet og trodde det skulle gå greit, i alle fall så det slik ut når jeg søkte etter tilbud på nettet. Faktisk så det ut som det selskapet vi har forsikret APE'n i kommer ut med rimeligste alternativ. Men, det nyttet ikke mye. Når jeg møtte opp og viste dem tilbudet jeg hadde fått på nettet, fikk jeg beskjed om at de ikke fant mitt nåværende selskap i sine systemer. De var tydeligvis ikke interessert i å gi meg et tilbud overhodet.
Måtte bare dra derfra med blanke ark igjen

Neste skritt ble å søke på nett igjen. Fant da et selskap; Prima.it som så ut til å kunne bli et alternativ. € 100 dyrere enn Sara som ikke ville ha meg, men ......
de er ikke lette å forstå. Det kom etterhvert tilbakemelding om at de ville ha endel dokumenter tilsendt. Noe de fikk.
Blant annet skaffet jeg meg en ny bonusbekreftelse fra Sparebank1 Forsikring. Der tro Solveig Maria Könz til og ordnet en bekreftelse i løpet av minutter. Om det virker er en annen sak.
Men, kom det noe mer fra Prima.it. Navnet skulle tilsi det, men de levde ikke opp til navnet.
Neste selskap; Quixo.it. Samme sak her, alt så bra ut, det var bare å betale. Stopp igjen. Betalingen ble ikke godkjent, det måtte ventes på respons fra dem først. Iflg. SMS'er skulle det komme respons i løpet av timer.
"Timer" er et tøyelig begrep i Italia i hvert fall.  Etter 36 slike ba jeg om hjelp fra Maurizio, naboens svigersønn. Han lå hjemme og var syk, men skulle forsøke å kontakte sin agent.  Mens han jobbet med det, kom jeg på at jeg ville snakke med firmaet der jeg hadde kjøpt bilen i sin tid. Satte Maurizio på vent og dro til Ceglie. Og fikk forsåvidt hjelp.
Der ble jeg henvist til Generali i Francavilla Fontana. Når jeg kom dit ventet de meg og selvsagt ville de hjelpe.
Dokumenter ble ordnet, kredittkort dratt og forsikringen var i orden.

Det var mye dyrere enn både Prima og Quixo. Men, de kunne fryse prisen når jeg dro til Norge. Dermed får jeg to år for prisen av ett og plutselig var de billigst.

Nå kan jeg slappe av, Fire dager før den gamle forsikringen utgår.

Som en liten kuriositet; jeg skal få installert en "svart boks" i bilen. Det er historikk på hastighet og kjørestil og skal etter sigende hindre arrangerte ulykker. Noe som igjen koster både forsikringselskap og samfunnet store summer. Forøvrig er installering gratis og allerede når forsikringen avtales får man rabatt.

Siden vi er inne på Italia og biler. Kos dere med videoer av Fiat S76. 1911 modell med 28,5 liters firesylindret motor.
Det var en tilskuer nylig som fortalte om å bli fysisk slått overende og svidde øyenbryn når den rullet sakte forbi..

Følgere